Det er første desember i dag.

For mange år siden da eldstedatteren var ca veldig liten bestemte jeg meg for å brodere julekalender til henne. Mønster ble kjøpt inn og jeg gikk igang med friskt mot og tenkte at dette skulle da gå raskt. Det gjorde det forsåvidt men før jeg var ferdig så kom det en lillebror hit og hverdagen ble litt mere travel.

Den ble omsider ferdig brodert og mamma tok seg av monteringen. 

Stolt var jeg som kunne henge opp pakker på egenbrodert julekalender, mens jentungen var mest opptatt av pakkene. 

Selvfølgelig måtte lillebror også ha en brodert kalender, så  nytt mønster  ble kjøpt inn. Jeg satt  igang med brodering igjen og koste meg og tenkte at dette skal gå raskt og greit. Så feil  kan man ta. Underveis i broderingen kom det nemling en lillesøster inn i hus. Å brodere med tre små barn i huset er jammen ikke lett.  Med barnehender overalt og med for få timer i døgnet så ble kalenderen lagt bort halveis ferdig. 
Heldigvis så kom mamman min etter en stund og spurte forsiktig om hun skulle brodere den ferdig. Det var jammen godt for den kalenderen hadde ikke blitt ferdig før guttungen var voksen dersom jeg skulle gjøre det. Kort tid etterpå så var kalenderen ferdig.

Med lillesøster så gikk det veldig greit for meg å få ferdig en brodert julekalender. Den snille mamman min tilbød seg å brodere en til henne. Og vips så hadde hun også en brodert julekalender som pakkene kan henges på.

Nå er kalenderne fulle av små pakker. To henger oppe og en ligger å venter på at den utflytta ungdommen kommer innom etter jobb å henter den.