Klart at jeg kan

"Det har jeg aldrig gjort før, 

så det tror jeg sikkert jeg kan klare"

Pippi Langstømpe

Jeg har i alle år vært litt redd for nye ting. "Tenk om jeg ikke klarer det?" Eller enda verre, at andre ser at jeg ikke klarer det. Her om dagen fikk jeg se et sitatet av Pippi: " det har jeg aldrig gjort før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare". For en fantastisk følelse det må være å gå løs på nye utfordringer med å tenke at dette klarer jeg. Det er mitt mål fremover. Ikke at jeg skal klare alt men at jeg skal tenke at jeg klarer det jeg har lyst til . Nå er jeg såpass realistisk at jeg skjønner at jeg kan ikke klare alt, noe som heller ikke er målet mitt. Her er det mere en holdings endring dypt inne i meg som jeg har ønsker å forandre. 

I strikkeverden så er det et hav av ulike måter å strikke på. Bare ta noe så enkelt som en sokk. Den kan forandre farger, mønster og størelser. Noen sokker er reine kunsten ved å lage hullmønster eller flettemønster, andre sokker er kunst i form av fargene som blir brukt. Dvs om det er kunst i ordets rette forstand det vet jeg ikke, men for meg er det kunst.

Mine sokker er av det enkle slaget. Jeg har laget uendelige sokker i Vaffelmønster og Trollemor. Nå er tiden inne til å gå løs på utfordinger .

I jula tok jeg frem det nydeligste blå garn nøste jeg hadde og satt igang med tå opp sokker. Dvs jeg begynte å strikke fra tåen , så helen og til slutt skaftet. Jeg gjordet det enkelt og fulgte nybegynner oppskriften til Ellinor Kvamme i heftet " Mauds Hjerte" .

Etter litt knoking så fikk jeg det til. Den største utfordringen var å stramme nok slik at det ikke ble hull. Jeg er strålende fornøyd med resultatet. At jeg kan stramme enda litt mere ser jeg, men det kommer med trening.  

Jeg klarte ikke å få fargen helt riktig på førse bilde så jeg legger ved et bilde til som viser hvordan fargen egentlig er. Den er nydelig. 

Pinne nr : 2,5

Garn: HK

Mønster: Nybegynner oppskrift fra heftet "Maud Hjerte"

Tips på tåopplegg her

Lykken er en Marius

Endelig så har jeg også fått strikket en marius genser. Det har stått på ønskelisten min lenge og når datteren kom hjem og ønsket seg en slik var det bare å få kjøpt inn garn og mønster og la strikkepinnene gå. Det vil si at på  det ensfargede blå  gikk strikkepinnene for fullt  men når jeg kom til mønsteret så ble det dassing. Går ikke fort når jeg skal strikke med to farger. 

Marius genseren er oppkalt etter Marius Eriksen . Han var en kjent jagerflyver og skuespiller. I tilleggg så var han dobbelt norgesmester i slalom. På det første bildet som ble utgitt av dette mønsteret så er det Marius Eriksen som er mannen med genseren på seg. Denne flotte genseren som har samme farger som det norske flagget ble laget av Unn Søiland Dale. Hun hentet inspirasjon blant annet fra setedalsbordene i setedaskofta ( kjent som lusekofte).

Nå er det min skjønne tenåring som har blitt avbildet med Marius genseren. Litt stor ble den men det gjør visst ingenting. 

God jul

En liten smugkikk

En liten smugkikk på årets hjemmelagede julegaver må jo til . Om man får så mye ut av det er vel heller tvilsomt. Dvs jeg  vet nok om ei som klarer å legge to og to sammen og ganske så lett finne ut hva dette er. Derfor er heller ikke hennes julegaver lagt ut her på noe som helst måte. Jeg vet også at noen i hobbyverdenen  lett finner ut hva  det ene er. Så ikke røp noe.

Så med disse to bildene går jeg tilbake å pakker inn de siste presangene. 

Syndefulle kjeks

Disse kjeksene laget vi her om dagen og de ble farlig gode. Noe bilde av kjeksene har jeg desverre ikke siden de forsvant før jeg rakk å fotografere de. Men oppskriften kan jeg dele med meg. 

Jeg venter

Ja jeg venter. Venter på at lysten til å feste tråder på denne genseren skal komme.

Så mens jeg venter så strikket jeg disse søte små sokkene i str 1 år og 2 år.

Og siden lysten til å feste tråder fortsatt ikke var til stedet så strikket jeg disse litt større sokkene .

Det positive med slik trådfestingventing er at plutselig blir strikkerier som har blitt lagt nederst i kurven veldig morro å strikke på. Så mens jeg sitter her å venter så har jeg tatt frem en genser som jeg begynte på for et par år siden.

Noe som derimot er ferdig er disse snøkulene. 

Joda, det er da juleforberedelser her også

I går kom min utflytta datter hit og vi fikk begynt på julebaksten. Det ble fire slag i denne omgangen. Datteren var sjefsbaker, sønnen var sjefsmakeren og vår yngste tenåring var bilde og julemusikk sjef. For vi må selvfølgelig ha full musikk på når vi holder på med julete ting.  Vi bakte og sang så det joma og skjønningen( hunden) gikk rundt og lurte og trodde nok vi var blitt en smule gale alle sammen.


Kokoskaker er kaker som på en forunderlig måte bare forsvinner fra bakeboksen før jul:

Slik lager vi dem:

4 eggehviter - stivpiskes

250 gr melis - blandes i

250 gr.kokos - blandes i

Stekes i 10-12 min. på 175 grader.

Innimellom juleforberedelser og hemligheter så har jeg gjort enda et dypdykk i garnhaugen min. Nå har jeg gått helt i bånn og funnet frem alt av rester og enslige nøster som har ligget i mange år. Det eldste garnet er fra jeg var tenåring og bodde hjemme hos mamma og pappa. Dvs at det er veldig gammelt.Det gjør ingen nytte der det ligger så nå blir det restegarnsteppe. Helt tilfeldig ble begynnelsen litt julete i fargene.)

Min nye livsstil.

For en måned siden skrev jeg om begynnelsen på min nye livstil .
(Det kan leses om her.)


November målet så slik ut:

"November utfordringen til meg selv er å komme meg ut på tur hver dag. 

Det finnes ingen unnskyldinger for ikke å kle på seg og ut å gå. 

Jeg har ikke noe tid eller lengde eller at pulsen skal opp etc, målet er å komme seg ut hver dag."

Jeg klarte ikke å nå dette målet, men jeg var likevel mere ute å gikk enn tidligere. Så jeg er delvis fornøyd og går på med friskt mot igjen i en ny måned.

Nå er det tid for å gjøre noe med kosten . Her skal jeg ta for meg et måltid pr dag som skal være godt for kroppen og gi meg energi på den riktige måten. Dvs at her må balansen mellom proteiner, karbohydrater og fett være riktig for meg og min kropp. Det skal være et måltid som skal holde meg igang noen timer i tilegg til at det skal smake godt.


Mitt mål for Desember er :


I hverdagen  skal et måltid hver dag være en  smooothi.  Den skal lages som beskrevet i dette innlegget.

For å variere litt på smaken vil det bli brukt ulike bær og frukter.


Målet for november følger med over til desember , dvs å gå ut en tur hver dag. 

Det er første desember i dag.

For mange år siden da eldstedatteren var ca veldig liten bestemte jeg meg for å brodere julekalender til henne. Mønster ble kjøpt inn og jeg gikk igang med friskt mot og tenkte at dette skulle da gå raskt. Det gjorde det forsåvidt men før jeg var ferdig så kom det en lillebror hit og hverdagen ble litt mere travel.

Den ble omsider ferdig brodert og mamma tok seg av monteringen. 

Stolt var jeg som kunne henge opp pakker på egenbrodert julekalender, mens jentungen var mest opptatt av pakkene. 

Selvfølgelig måtte lillebror også ha en brodert kalender, så  nytt mønster  ble kjøpt inn. Jeg satt  igang med brodering igjen og koste meg og tenkte at dette skal gå raskt og greit. Så feil  kan man ta. Underveis i broderingen kom det nemling en lillesøster inn i hus. Å brodere med tre små barn i huset er jammen ikke lett.  Med barnehender overalt og med for få timer i døgnet så ble kalenderen lagt bort halveis ferdig. 
Heldigvis så kom mamman min etter en stund og spurte forsiktig om hun skulle brodere den ferdig. Det var jammen godt for den kalenderen hadde ikke blitt ferdig før guttungen var voksen dersom jeg skulle gjøre det. Kort tid etterpå så var kalenderen ferdig.

Med lillesøster så gikk det veldig greit for meg å få ferdig en brodert julekalender. Den snille mamman min tilbød seg å brodere en til henne. Og vips så hadde hun også en brodert julekalender som pakkene kan henges på.

Nå er kalenderne fulle av små pakker. To henger oppe og en ligger å venter på at den utflytta ungdommen kommer innom etter jobb å henter den.

Prematur luer og tepper

En blogg er jammen nyttig på flere områder.  Forrige gang jeg skrev om prematur luer kom mamma med en pose garn med baby ull som er perfekt til tepper og luer. Så her er resultatet:

Pakke er nå på vei til Vibedille. Hun samler inn tepper , luer og sokker til noen av de minste i norge, nemlig prematurbarna på SUS.Det er så viktig at disse små holder på varmen sin og da er ull til god hjelp. 

Jeg har skrevet en oppskrift på lue i dette innlegget.